Fuglekongen

messiaen1

Olivier Messiaen, det forrige århundres største komponist, ville fylt hundre år i dag. Hvem var egentlig denne franske komponisten som lot seg inspirere av fuglesang og gregorianske salmer? 

Slik kan vi se ham for oss: Han er ute midt på natten. Han befinner seg inne i en skog, han er i Frankrike, England, USA, Japan eller Australia, og med seg har han penn og papir. Idet han hører en fugl, begynner han å notere.

– Olivier Messiaen hører med blant de helt store i musikkhistorien. Han er der oppe sammen med Monteverdi, Bach, Beethoven og Wagner – alle disse man alltid kommer tilbake til. Og jeg kommer selv alltid tilbake til Messiaen.

Rolf Gupta, sjefsdirigent og kunstnerisk leder for Kristiansand Symfoniorkester, satt i ekspertjuryen da Morgenbladet i fjor vår kåret Olivier Messiaen til verdens beste komponist født etter 1900. Skal han trekke frem noe særskilt ved Messiaens verk, er det musikkens tidløshet og enkelhet.

– Mange andre verk fra forrige århundre lyder allerede daterte. Ikke slik med Messiaen. Men ved siden av tidløsheten finner vi også en dyp originalitet. Jeg har hørt musikken hans sammen med andre komponister som har sagt: Hvorfor kom ikke jeg på dette? Musikken hans virker så forbløffende enkel, og man kan ta seg i å tenke at dette kunne enhver idiot ha gjort. Men det kan altså ikke enhver idiot.

Olivier Eugène Prosper Charles Messiaen ble født i Avignon den 10. desember 1908. Cécile, moren, flyttet ham og broren til Grenoble da Pierre, faren, ble utkommandert til første verdenskrig.

Vesle Olivier var, som man sier, ikke helt som de andre barna. Inspirert av moren leste han Shakespeare som seksåring, på samme tid som han lærte seg selv å spille piano. Sitt første stykke, La dame de Shallott, komponerte han som niåring, og som elleveåring begynte han på konservatoriet i Paris, der han gjorde raske fremskritt.

– Jeg er ikke så opptatt av at han var et vidunderbarn, sier Gupta.

– Jeg er mer imponert over at han tidlig, allerede en gang mellom 1928 og 1932, definerte sin musikalske teknikk. Det må ha virket sprøtt og kanskje litt stormannsgalt på samtiden at han gjorde det så tidlig i karrieren, men han holdt seg stort sett til dette gjennom hele livet, med unntak av noen eksperimenter på 50-tallet. Livsverket hans er som en diamant som stadig blir finere slipt.

I 1936 ble Messiaen med i gruppen Jeune France. I sitt manifest tok de til orde for en «levende musikk som legger vekt på oppriktighet, generøsitet og artistisk samvittighetsfullhet,» og dette var verdier han måtte forsvare overfor sine elever da han senere ble lærer.

– Flere av elevene hans, som Pierre Boulez og Karlheinz Stockhausen, ville dehumanisere og automatisere musikken for å ta avstand fra det senromantiske og subjektive. Det er interessant at Messiaen tidlig forsto at dette var et blindspor. Paradoksalt nok var han selv den første som lagde et stykke bygget på musikalsk serialitet, en teknikk særlig Boulez videreførte, men så gadd han ikke å lage flere slike.

Slik kan vi også se ham for oss: Messiaen bøyd over orgelet i Trinité-kirken i Paris. Der var han organist fra 1931 til 1992. Ifølge Gupta var tilgangen på et orgel og et kirkerom svært viktig for den dypt religiøse komponisten.

I verket La nativité du Seigneur fra 1935 ligger en gregoriansk salme i bunn, men han legger den oppå sitt eget toneraster, vrir den og blander den med indiske og greske rytmer samt referanser til Bach. På samme måte lot Messiaen seg inspirere av tradisjonell musikk fra Japan og Indonesia, mens han også var blant de første som tok i bruk elektroniske instrumenter.

Og så er det selvsagt fuglene. Allerede stykket han skrev mens han satt i en tysk fangeleir i 1940 er inspirert av dem. Réveil des oiseaux (Gryningskoret), Oiseaux exotiques (Eksotiske fugler) og Catalogue d’oiseaux (Fuglekatalogen) fra 1953 til 1958 er alle basert på fuglesang.

Er det noe mer jeg bør spørre om?

– Du kan spørre om hvilket verk det er lurt å begynne med om man vil utforske Messiaen. Da vil jeg svare Turangalîla fra 1948. For øvrig er det morsomt at Stravinskij, som Messiaen var svært inspirert av, ble bedt om å si hva han syntes om stykket. Nja, svarte han, jeg hører jo at det er passasjer her som minner om meg. Men jeg har aldri hatt noe særlig sans for fugler.

Reklamer