Et spørsmål om styrke

To innlegg i dagens Aftenposten blir ganske interessante om du leser dem opp mot hverandre. Det første heter ”Det maskuline temmes” og er skrevet av Arild Brock. I et forsøk på å definere hva maskulinitet er ”vil jeg si at styrke uten videre er maskulint.” Dermed hevder han at ”god maskulinitet er å kunne bruke relativ styrke fornuftig, mens god femininitet er å kunne innrette seg fornuftig med relativ svakhet.”

Okej. Så menn = styrke. Så blar vi noen sider fremover, fra debattsidene til leserforum, der en leser konstaterer ”med skuffelse” at ”Aftenposten vier en hel side i søndagsutgaven 21. november til å beskrive en boksekamp i Danmark der en kvinnelig norsk dame [sic!] slår ned sin motstander i fjerde runde.” (Det er Cecilia Brækhus det handler om her.) Deretter følger en argumentasjon om hvor ”motbydelig” og moralsk problematisk boksing er. Innlegget er signert Christopher S. Harper.

Dermed har vi én mann som hevder at styrke definerer maskulinitet, mens en annen mann lar seg sjokkere av to kvinner som denger løs på hverandre i en kamp der hensikten ”ene og alene er å påføre motstanderen smerte og helst med rå kraft slå denne i bakken så fort som mulig.” Ja dere, det er en rar og mangfoldig verden vi lever i, og debatten om kvinner og menn vil nok vare et par tusen år til.

Berg, Berg, Berg

Denne fredagens utgave av Morgenbladet er nærmest en Berg Spesial. Det begynner på side 34, der musikkanmelder Erling Sandmo anmelder en ny plate med sanger av den tyske komponisten Alban Berg. Sandmo er ikke helt fornøyd med denne platen: «det finnes nok bedre innspillinger.”

Deretter hopper vi til side 41, der bokanmelder Ane Nydal tar for seg en novellesamling av Line Berg: Slik skjer det ikke. Nydal er heller ikke helt fornøyd, og synes norske novelleforfattere terper for mye på folk som ikke kan snakke sammen: «Dette stadige unnvikende samværet i norske noveller går på tålmodigheten løs. Ta telefonen når den ringer! Finn ut hva det fører til!”

På side 42 og 43 blir poeten Øyvind Berg intervjuet av Thomas Berg (det er meg, da). Berg, altså Øyvind, er en både flink og morsom fyr som er fin å intervjue. Hans nye bok heter Blindedikt, og her er ett av dem:

Dagens rottefanger lokker
ikke, danser ikke
foran, spiller ingen lystig melodi.
Dagens rottefanger definerer folk

som uønskede elementer og beveger dem
straka vägen fra Slottsparken
over Egertorget, via Plata, rett
på sjøen, plopp.

(I parentes bemerket er side 42 og 43 også en Dyr Spesial. Øverst til venstre er en hai, på bildet av Øyvind Berg ser vi en hund, og nederst er et bilde av – en gris!)

Til slutt, på side 47, i spalten Redaksjonen anbefaler, kan vi lese at «Berg og Singsaker skolekorps inviterer til julemesse med konsert, loddsalg og café.” Det gjør de på Blussuvoll skole i Trondheim, gamleskolen til min kjæreste Maria, så er du i nærheten av den på søndag, vet du hva du har å gjøre.

Søppelpoesi

Søppelpost kan være en kilde til mye moro. En ting er de smått merkelige forsøkene på å loppe deg for penger. En annen ting er den teksten noen kan finne på å fylle brevene med – tekst som helt åpenbart er klippet ut andre steder fra, valgt ut og satt sammen av et dataprogram. Resultatet er ofte en avantgardistisk poesi mer eksperimentell enn noe en virkelig forfatter hadde turt å sette sammen. Her er et eksempel:

Hello, tb. 80% off till July bizoup

© 2010 reasons May to Capitol. All rights reserved.
The second magazine named in the Humane Society lawsuit, The Feathered Warrior, remains available. Sections of code are enclosed in braces ({and}, sometimes called
«curly brackets»)

to limit the scope of declarations

and to act as a single statement

for

control

structures.

The
Kaiser fled
to the
Netherlands.
In 1803, the
British under the British

East India

Company annexed the Maratha province of Orissa after the Second Anglo-Maratha War. However, despite these French military successes, Port Royal and Acadia fell in 1690. The Yugoslavian left

Strasbourg in

tears but helped Sedan to decent results while Libuda was

quickly

suspended due to a

match fixing scandal in Germany and eventually released

in March 1973. Cheshire is considered to be an affluent county. Winston Hills is located 28 kilometres west of the Sydney central business district in the local government area of the City of Parramatta and the Greater Western Sydney region. Contemporary Saudi novelists include. The undergraduate program is five years and one year of work experience in government hospitals. Grand Lodges recognise each other through a process of landmarks and regularity. Controversy at

World
Championships 2009. The statement «(A

iff

B)» is equivalent to the statement «(not A or B) and (not B or A),» and is

also

equivalent to

the

statement «(not

A and not B) or (A and B)». He hit

331 targets out of a possible 364.

Hva med de sjenerte?

«Elevenes innsats i klasserommet teller ikke når karakteren skal settes,» skriver Aftenposten over hele forsiden i dag. Bakgrunnen er at Utdanningsdirektoratet har bestemt at lærere ved ungdomsskolen og i videregående ikke får la elevenes innsats, oppførsel og holdninger telle når de skal sette karakter. Lærere og flere elever misliker ordningen, og de får full støtte fra et samlet storting.

Det er sikkert mange gode grunner til at elevenes innsats skal telle. Tillat meg likevel å komme med følgende, litt bitre minne: Jeg fikk 4 i historie til artium. Gjennom hele skoleåret hadde jeg aldri fått et dårligere prøveresultat enn 4/5, og stort sett ligget på 5- og blanke 5’ere. Likevel fikk jeg altså 4. En karakter jeg aldri hadde fått tidligere. Jeg spurte læreren om hvorfor, og han sa det var fordi jeg ikke hadde deltatt nok i timene.

Da ble jeg ganske paff. Det stemte, for jeg rakk aldri opp hånden, men forsto han ikke hvorfor jeg ikke gjorde det? Det var jo ikke fordi jeg ikke kunne noe. Det var fordi jeg var for sjenert.

Å premiere elevers innsats i timene er det samme som å premiere enkelte personlighetstyper. Det er å premiere de som er vant med, flinke til og ikke redde for å formulere seg, mens de tilbakeholdne – som sitter inne med den samme mengden kunnskap – straffes med dårligere karakterer. Rettferdig er det ikke. Min gamle historielærer kan likevel sove godt om natten: Det har ikke hatt noe som helst å si for livet mitt at jeg fikk 4 i stedet for 5.

Beate på café

Egentlig skulle jeg inn på Ark for å kjøpe en ny blekkpatron. Der hadde de ikke den jeg skulle ha, og jeg var i ferd med å gå slukøret derfra da jeg fikk øye på noe som gjør noen og enhver glad: en gris. På en hylle borte ved barneavdelingen satt vesle Beate og vinket ivrig med labben. Det var helt tydelig at hun hadde ventet på meg, og det var derfor ikke snakk om at jeg kunne gå uten henne. Sammen gikk vi en tur på Stockfleths og delte en kaffe.

Språklig forfall

Få ting er så gøy å klage over som språklig forfall, kanskje særlig når man kan klage over språklig forfall i selveste Aftenposten. I dag har de to vanlige feil på trykk: Journalisten (eller redigereren, eller begge) blander «over alt» med «overalt», og «alt for» med «altfor».

Det første eksempelet finner vi på side 4 i «Verden»-delen: «Over alt er det søppel […].» Her manes det frem et bilde av søppel som svever høyt over alt det andre. Om meningen var å si at det er mye søppel der, og det var det muligens, ville det riktige vært å skrive: «Overalt er det søppel.»

Det andre eksempelet står på side 9 i «Kultur»-delen: «Jeg oppfatter Dawsons spådom som alt for pessimistisk.» Kongens slagord er «Alt for Norge». Vi forstår alle hva det betyr, og at det ville vært feil om det sto «Altfor Norge» på kronemyntene. På samme måte ville det riktige i dette tilfellet vært å skrive at spådommen er «altfor» pessimistisk.

Hipstamatic

Ikke overraskende ble Hipstamatic kjøp nummer to til iPhonen jeg fikk i bursdagsgave. Det er en fotoapplikasjon som gjør at alle bildene dine blir grisekule på en sånn polaroidaktig måte – slik som bildet av Ole Brumm her. Bildene blir også uforutsigbare fordi det jeg ser i søkeren bare en blir en del av motivet, og jeg forstår ennå ikke hva – om det er det til høyre eller venstre eller over eller under – som kommer med i tillegg. Noen ganger frustrerende, men åpner også for dristige komposisjoner jeg muligens ikke ville kommet på selv. Anbelafes!