I’ve been losing you

Da en venninne av meg som arbeider på Deichman spurte om jeg kunne bidra med en tekst til prosjektet 365 lesere, sa jeg ja. Oppgaven var ganske enkelt å skrive om et stykke litteratur som har gjort inntrykk på meg, det være seg en bok, en sangtekst, et dikt, et dokument, en artikkel, ja, egentlig

Heia slipset!

Olav Randen har en kommentar om slips på trykk i Klassekampen lørdag den 31. oktober. Hovedpoenget er dette: Slips bør brennes på Youngstorget og forbys. Hvorfor? Blant annet fordi det ikke har noen praktisk funksjon. Slipsets eneste funksjon, skriver Randen, er å uttrykke makt. Det signaliserer at her kommer en person som er viktigere enn

Påminnelse – og Lomheim på nytt

Egentlig visste jeg det fra før: Det er ikke smart å publisere ting i hui og hast. I aviser skal man heldigvis, ideelt sett, gå noen runder, mens det på en blogg spyles rett ut. Når den som skriver i tillegg har det travelt, så går det fort galt. Som i går: Sylfest Lomheim skrev

Hvor er kameraet mitt?

Nok en gang får jeg en påminnelse om at man alltid, alltid, alltid må ta med kameraet når man går hjemmefra, for du vet aldri når det dukker opp et motiv. Jeg sitter på kaffebaren Javelin, oppvaglet foran vinduet på nøyaktig samme måte som «bloggkommentatormauren» i Rocky-stripen nedenfor, og ser at sneen daler ned i

Det er dette som er kaffe

  Å sove lenge om morgenen, stå opp, spise frokost mens man leser morgenavisen, deriblant Klassekampens utmerkede bokmagasin, der Bendik Wold bruker sin fascinasjon for den ensporede romanteoretikeren Georg Lukács til å kritisere Åsne Seierstad, – akkurat det bør hun kunne ta helt med ro, for Karin Sveen gir henne en positiv anmeldelse fire sider

Hei verden

Her er bloggen min, og den blir forhåpentligvis et skikkelig roteloft av innfall, artikler og bilder. Det er i hvert fall meningen.