Bare bråk?

For tiden skriver jeg artikler til en avis som skal gis ut av musikkfestivalen Ultima. Det vil si at jeg intervjuer musikere og komponister som skal være med på festivalen i september, og én av dem er Maja Ratkje, som for tiden skriver på et stykke for kor og støymusikere som skal fremføres i Uranienborg kirke.

Men vent nå litt: Støy, tenker du kanskje, det er jo ikke noe fint. Det er jo bare bråk. ”Støy er en belastet betegnelse, og de fleste finner konseptet lite tiltrekkende, ettersom ’støy’ for dem betyr uharmonisk og uorganisert.” Dette sitatet fant jeg for ti minutter siden i en artikkel som Sasha Frere-Jones har skrevet for magasinet The New Yorker. Den som sier det er Pete Swanson, den ene halvdelen av støyduoen Yellow Swans.

Jeg regner med at Ultima tillater at jeg letter litt på sløret og røper noe av det Maja Ratkje sa da jeg intervjuet henne. Det var nemlig noe nesten identisk med det Swanson sa: ”Jeg er klar over at ’folk flest’ forbinder støy med noe aggressivt og eksluderende, men for meg gir det en positiv opplevelse, på sitt beste både rikt og orkestralt.”

Dermed tar hun det litt lenger: Støy kan være fint, så det så. Og hvorfor det? ”For meg ligger det vakre på grensen mellom det som tradisjonelt sett blir kalt stygt og det harmoniske. Jeg liker musikk som ikke bare er overflatisk kliss, jeg søker kontraster som får frem nyansene, det vakre som oppstår i skjæringspunktet, i det mangetydige, og det finner jeg i støymusikken.”

Jeg har vært på tre konserter med Maja Ratkje. På to av dem har hun stått på scenen helt alene, på den tredje var hun sammen med bandet Spunk. Og, ja, hvordan ellers karakterisere det enn som en slags vakker støy? De skrur på knotter, sampler og filtrerer lyd, sender den frem og tilbake mellom rare bokser, lyder av og til som om de blander lyden av kolliderende asteroider med stemmer fra en telefonsvarer på 80-tallet, og ser ut som om de ikke vet helt selv hvordan alt dette blir til eller hvor det skal ende.

Sånn, nå er denne bloggposten lang nok. Egentlig har den ikke noe større poeng enn at om du er skeptisk til støymusikk, så bør du likevel gi det en sjanse, og begynn gjerne med å plukke opp en plate av Maja Ratkje eller Spunk. «Det eneste jeg vet er at det ikke er en støvsuger» anbefales særlig.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s