Da en venninne av meg som arbeider på Deichman spurte om jeg kunne bidra med en tekst til prosjektet 365 lesere, sa jeg ja. Oppgaven var ganske enkelt å skrive om et stykke litteratur som har gjort inntrykk på meg, det være seg en bok, en sangtekst, et dikt, et dokument, en artikkel, ja, egentlig hva som helst som består av flere bokstaver etter hverandre. Jeg valgte å skrive om sangen «I’ve been losing you» av a-ha med tekst av Pål Waaktaar. Det ble slik:
I likhet med resten av Norge ble jeg grepet av a-ha-feberen da de gikk til topps i USA med ”Take on me” i oktober 1985. Jeg var 13 år gammel, og a-ha var det kuleste. Men i tenårene forandrer man seg fort, og også a-ha var et band i endring, skulle det vise seg. Ett år etter var de klare med nytt album og ny singel: ”I’ve been losing you”. Gitarbasert og rocka som den var, kunne man med en gang høre at dette var noe ganske annet enn den lettbente popen de hadde slått gjennom med. Også var det teksten, da. Hva handlet sangen om? Strofer som ”Putting the gun down on the bedside table”, ”Yet I did it all so coldly, almost slowly” og ”I can still hear our screams competing” levnet etter hvert ingen tvil. Det handlet om drap. Jeg var nå blitt 15 år gammel, og på full fart inn i den dødsseriøse delen av tenårene. a-ha anno 1985 var jeg på sett og vis ferdig med. a-ha anno 1986 passet perfekt. Jeg hørte på sangen igjen og igjen, og begynte – selvfølgelig – å skrive egne sangtekster av samme valør. Mørke tekster fulle av regn, lidelse, sorg og savn. a-ha fleipet med at sangen var slikt man skrev etter å ha forlest seg på Dostojevskij. Altså begynte jeg å lese voksenbøker (om enn ikke Dostojevskij i første omgang). Med andre ord: ”I’ve been losing you” vil alltid stå for meg som terskelen inn til litteraturen.
Thomas Reinertsen Berg 