Her forleden intervjuet jeg en representant fra den katolske kirken. Som en del av forarbeidet gikk jeg inn på hjemmesidene deres, og der, helt nederst i et hjørne, lå en lenke til følgende: Bønn før man logger seg på internett.
Du verden, tenkte jeg. Ikke nok med at uttrykket «logger seg på» sendte tankene mine til de dagene da du måtte koble til og sveive i gang et sprakende modem før du i det hele tatt kom på nettet (nå er vi jo logget på hele tiden), men selvfølgelig også det at man skulle be en bønn før man gjorde det. Hva kunne en slik bønn inneholde? Jeg klikket på lenken, og fant følgende:
«Denne bønnen ble skrevet av Fr. John Zuhlsdorf for noen år siden og finnes på mange språk. Her er den norske versjonen:
Allmektige evige Gud,
Du som har skapt oss i Ditt bilde,
og oppfordret oss til å søke det som er godt, sant og vakkert,
spesielt i Din enbårne Sønns, vår Herres Jesu Kristi, gudommelige person.
Vi ber at Du gjennom den hellige biskop og kirkelærer Isidors forbønn
vil gjøre det slik at vi på våre reiser gjennom internettet
retter hender og øyne mot det Du finner velbehagelig,
og at vi behandler alle vi møter med kjærlighet og tålmodighet.
Ved Kristus vår Herre. Amen.»
De første fire linjene kan jo være begynnelsen på en hvilken som helst bønn. Så, i linje 5, dukker det opp en Isidor, og jeg lurer på hvem han er og om han har noe å gjøre med nettet. Siden kommer bønnen om at vi «på våre reiser gjennom internettet» (for en fin formulering) ikke finner frem til noe Gud ikke finner velbehagelig. Det kan jo være så mangt, både sider med et satanisk innhold, utuktigheter og oppskrifter på bomber.
Kan denne bønnen også ha en funksjon for en ikke-religiøs? Oppfordringen om å behandle alle vi møter med kjærlighet og tålmodighet kan også være en verdslig oppfordring. Men kanskje kan bønnen også være en påminnelse til oss alle om ikke å bruke altfor mye tid på å sose rundt på nettet?
Jeg tror vi alle kjenner følelsen av å bare skulle se én video til på YouTube, gå på Wikipedia for å finne ut hvilket år Colargol hadde premiere, sjekke om det har kommet noen oppdateringer på NRK eller bloggen til en du kjenner, og plutselig har det gått en time. Selv presumptivt intelligente mennesker som Peter Englund har innrømmet å la seg fange av det: «Jag åkte från en webbsidan till en annan, iväg, iväg, och förlorade snart kontakten med den ursprungliga frågan, vidare, vidare, vidare.»
Lurte en stund på om jeg skulle skrive en ikke-religiøs bønn der jeg ba meg selv om å ikke drive formålsløs surfing, men tror heller jeg gjør som Englund. Han har hengt opp en liten lapp på dataen, der det står: ”Surfa aldrig.”
Thomas Reinertsen Berg 