Verdenslitteraturen 1–12

Dagen begynte fint den, med kaffe og kanelbolle på Java. Ingen planer. Men så, da jeg bare skulle gå en liten omvei på St. Hanshaugen, fikk jeg øye på et skilt der det sto at det var bokmarked på Ila skole. Åh nei, tenkte jeg, dit skal ikke jeg. Så tenkte jeg: Det hadde kanskje vært fint bare å se hvordan det ser ut på innsiden av Ila skole, siden det er skolen jeg egentlig skulle ha gått på, – jeg flyttet fra Ila rett før jeg fylte seks – og det har jeg faktisk aldri gjort. Jeg kan jo ta det som en tur. Ja, så gikk jeg da, og etter hvert ble det til at jeg tenkte at jeg kunne i hvert fall kjøpe én bok om jeg fant en – sånn for å støtte nærmiljøet.

Inne i en gymsal var det bøker overalt. Ei jente sa det var tyve kroner for harde bøker og ti kroner for myke. Greit nok. Etter å ha sett meg litt rundt, fant jeg et fin-fint eksemplar av «Rosens navn» av Umberto Eco, og det var jo bra, for akkurat den har en lei tendens til å deles opp i to bind, hvorav kun det ene er til salgs. Men her var altså hele greia mellom to permer.

På dette tidspunktet burde jeg gått mot utgangen. Men så fikk jeg se en plakat som annonserte et bord med engelske bøker, og jeg strenet dit. Det var lurt, for der fant jeg en bok jeg aldri før har sett, men som jeg vet er en av Tor Åge Bringsværds favorittbøker: «Three men in a boat (To say nothing of the dog)» av Jerome K. Jerome, opprinnelig gitt ut i 1889. (Denne utgaven var 90. opplag, gitt ut i april 1937.) (Bringsværd nevner den i London-boken sin, for den handler om tre menn [og en hund] som padler på Themsen.)

Sånn, to bøker. Da hadde jeg overskredet de opprinnelige intensjonene mine med tohundre prosent. Men hva fikk jeg så se? Jo, en vegg med bokserier, og jeg tenkte: Hva om de har en fin Grimberg? Da blir Maria blid. Vel, de hadde Grimberg, men alas: Bare enkeltutgaver, for eksempel 4, 7 og 9 fra én utgave, og 2, 5 og 11 fra en annen. Helt ubrukelig, altså. Det de derimot hadde, var dette: Verdens litteraturhistorie bind 1–12. Komplett og i fin stand. 300 kroner. (Hvilket vil si at de hadde det motsatte av kvantumsrabatt. 12 bøker burde, jamfør det jenta hadde sagt, koste 240 kroner, men her ble det tydeligvis dyrere jo flere du kjøpte.)

Jeg forsøkte å være sterk. Tenkte at det siste vi trengte var 12 sakprosabøker til. Men jo mer jeg bladde i dem, jo svakere ble jeg. De var jo så fine. Dermed bestemte jeg meg ikke bare for å kjøpe dem – jeg gikk attpåtil ned til nærsenteret for å ta ut penger slik at jeg kunne gjøre det. (Bokmarkedet tok ikke kort.) Jeg hadde med andre ord masser av tid på å ta til fornuft og ombestemme meg, men nei. Jeg kom opp igjen med 400 kroner, betalte 340 kroner for 14 nye bøker, og gikk hjem med blandede følelser av både skam og hoppende glede.

Reklamer

En kommentar om “Verdenslitteraturen 1–12

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s