Avatar

Vi var og så filmen «Avatar» i går, og det er ikke vanskelig å forstå alt oppstusset. Den er rett og slett helt fabelaktig å se på. 3d-effekten gjør at du i de mest svimlende scenene klamrer deg fast i stolen, og i naturscenene, som er noe av det vakreste jeg har sett, særlig når det er natt der, er det som om du kommer så nær innpå skogen at du kan føle den puster.

«Avatar» er historien om månen Pandora og det som skjer når menneskene kommer i konflikt med urfolket der – na’viene – på jakt etter et verdifullt metall. Soldaten Jake Skully blir med i avatarprogrammet, en komplisert greie der hans egentlige kropp legges i dvale så han kan gå inn i en annen kropp som er identisk med na’vienes høye, blå kropper. Han skal bli en av dem for å skaffe info til gruveselskapet, men du forstår tidlig hva som er i ferd med å skje: Jake får sympati for na’vienes eldgamle kultur, forelsker seg, og snart blir deres kamp også hans kamp.

Etter at gruveselskapet ved hjelp av tungt skyts har skutt ned det enorme Livets tre, som er hellig for na’viene, blir Jake en lederskikkelse for stammen. Man kan godt se det problematiske i at et menneske som har bodd i skogen i bare tre måneder med ett blir den fremste blant dem, og man kan også være kritisk til at det må en krig til for å få en slutt på konflikten, men søren eller: «Avatar» er en glimrende film.

En ikke så rent liten ting den oppnår, er å få oss til å heie på de som strengt tatt er «de andre» – na’viene – mens det er «oss mennesker» – bortsett fra de edle som Jake og noen andre – som er de onde. Både militæret, som består av leiesoldater, og gruveselskapet er superonde. De tenker bare penger og makt, og har null forståelse for at «de blå apekattene» kan ha en kultur det er verd å ta vare på.

Selvfølgelig er konflikten sort-hvitt så det holder. Men Ny Tid skriver at i Ecuador har indianere saksøkt oljeselskapet Chevron for å ha dumpet 65 milliarder liter giftig avløpsvann i Amazonas, i Malaysia settes et regnskogområde på størrelse med Singapore under vann, noe som har tvunget mange urfolk til å flytte, og Norge har en ikke helt pen historie bak seg når det gjelder respekt for samenes kultur og religion.

I sin nyeste essaysamling «The Education of a British-Protected Child» skriver den nigerianske forfatteren Chinua Achebe at den europeiske koloniseringen av Afrika ble så grusom fordi den ikke var i stand til å se de koloniserte som mennesker. Hvilket er akkurat det samme som er tilfellet i «Avatar». Derfor er det ikke til å undres over at urfolk og okkuperte verden over heier på denne filmen og håper at den skal åpne øynene til oss andre for all den uretten de har gjennomlevd og fortsatt må slåss mot.

Lars Løvold i Regnskogfondet sier til Ny Tid: «En viktig forskjell er at mens filmen har en lykkelig slutt, er det dessverre sjelden slik i virkelighetens sammenlignbare konflikter. Utvinning av ressurser er en like stor trussel mot den virkelige verdens naturfolk som man ser i ‘Avatar’. Det utkjempes lignende konflikter i vår egen samtid.»

Advertisements

En kommentar om “Avatar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s