Til Ulf Erik Knudsen

Ulf Erik Knudsen, Fremskrittspartiets kulturpolitiske talsmann, er ute i Aftenposten i dag og sier følgende: «Vi vil at kulturmidler skal brukes til kultur som folk vil ha.» Han kan dermed ikke ha lest det jeg skrev om hans kultursyn i Morgenbladet for et drøyt år siden, ellers ville han jo ha forandret mening siden den gang. Det lød slik:

Kjære Ulf Erik Knudsen

Hvilken kulturarv vil Fremskrittspartiet gi videre til fremtidige generasjoner? Jeg leste intervjuet med deg i Dagsavisen forrige helg, der du blant annet uttalte: «Det er markedet som bestemmer hva som er kvalitet, selvfølgelig er det det.» I den anledning har jeg lyst til å spørre om du har hørt om Rudolf Muus.

Fordomsfull som jeg er, antar jeg du ikke har det. Men du er ikke den eneste. Folk flest i dag vet ikke hvem Rudolf Muus var. Det til tross for at Muus i sin tid, rundt det forrige århundreskiftet, var Norges soleklart mest leste forfatter. Mye mer lest enn både Ibsen, Bjørnson, Hamsun og Undset i Norge. Hans rundt femti romaner solgte til sammen i flere millioner eksemplarer. Så hvorfor er det ingen som har hørt om bøkene hans i dag?

Fordi de er dårlige. Folk flest i dag, om de satte seg ned med Muus, ville synes de var daterte, klisjefulle og pinlige.

Et sted i intervjuet sier du at Fremskrittspartiet ønsker å «opprette en norsk kulturkanon». Da lurer jeg på: Vil dere ta med forfatterskapet til Muus? Eller en enkeltbok, som «Fabrikpigens Kjærlighedshistorie»? Ifølge dine kriterier for kvalitet, bør Muus være selvskreven. Jeg regner derfor med at svaret er ja.

«Vi vil ha bort meningsløse, passiviserende ordninger. Det er helt urimelig å betale folk for å gjøre ingenting,» sier du i forbindelse med den statlige garantilønnen til kunstnere.

Det er trist, for jeg regner med det betyr at Ibsen ikke får lov til å være med i Fremskrittspartiets kulturkanon. Han ble nemlig bevilget Statens kunstnerlønn i 1866. Etter det skrev han verk som «Peer Gynt» (1867) og alle de andre kjente. En slik snylter på skattebetalerenes penger antar jeg ikke bør holdes frem som et eksempel til etterfølgelse for dagens kunstnere.

I forbifarten: Bjørnstjerne Bjørnson mottok kunstnerlønn fra 1863, Edvard Grieg fra 1874, Theodor Kittelsen fra 1911, og, ja, listen er ganske lang.

Men la oss legge garantilønnen til side. Kanskje oppfordrer den til dovenskap, som du sier. Du vil kanskje, som Løken-utvalget, eventuelt gi kortere, prosjektbasert støtte, for å gi kunstnerne et spark bak? Da lurer jeg på hvem som vil få støtte, ettersom du sier de «må orientere seg mot det publikum liker».

Anne B. Ragde, etter å ha lånt penger til mat, sa til seg selv: «For en tosk du er, Anne. Hvorfor skriver du ikke en historie du kan tjene penger på? Det er ikke akkurat noen suksessoppskrift å skrive om tre brødre på en grisegård.» Hva om en komité for tildeling av forfatterstipend hadde tenkt det samme som henne selv? Hva om de hadde sagt nei, Ragde, du må nok skrive om noe som enten er litt mer vanlig eller spennende? Vet vi hva folk vil ha? Er ikke folkelighet like vanskelig å definere som kvalitet?

Det er kjempefint at Fremskrittspartiet vil «ta bedre vare på den norske kulturarven,» men jeg er bekymret med tanke på kommende generasjoner. Hvilken kulturarv skal de ta vare på? Vil vi greie å ta vare på vår tids Ibsen, Grieg, Kittelsen og Bjørnson? Eller skal vi bare ta vare på bestselgere som Rudolf Muus?

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s