Påskekrim

 collector.jpg

Du vet hvordan det er med noen bøker: Du vet at de vil være med deg videre i livet fordi de gjorde et så sterkt inntrykk. Nå har jeg akkurat lest ferdig «The Collector» av John Fowles, og det er en slik bok.

Handlingen finner sted i England på 50-tallet. Frederick er avstandsforelsket i Miranda, men han vet hun er uoppnåelig fordi hun er en blendende vakker og godt kunstutdannet jente fra overklassen, mens han er en sosial enstøing fra nedre middelklasse. Lenge nøyer han seg med bare å observere henne. Så vinner han en gigantisk pengesum i biljardhallen. Da er det han begynner å legge visse planer.

For pengene kjøper han et isolert hus på landet, innreder kjelleren som en finere fengselscelle, og nå kan du kanskje gjette hva som skjer: Han kidnapper Miranda, sperrer henne inne, men tar godt vare på henne og tror hun vil bli forelsket om hun bare lærer ham å kjenne. Selvfølgelig går det ganske annerledes enn han hadde tenkt.

Boken er delt i to. Først forteller Frederick, deretter leser vi Mirandas dagbok som begynner tidlig i fangenskapet. Dermed får leseren kastet et helt nytt lys på ting Frederick har fortalt, ettersom de to delene overlapper hverandre. Hans del slutter akkurat i det Miranda har blitt alvorlig syk, og han ikke har det minste lyst til å skaffe en lege. Via hennes dagbok får vi også vite mye om det tidligere livet hun nå lengter seg syk tilbake til.

Hvorfor gjorde denne boken så inntrykk? For det første fordi den er himla spennende. Den kan godt leses som en krim, der du hele tiden leser videre fordi du lurer på hva som vil skje. Greier hun å rømme? Vil hun fejke en forelskelse? Vil han innse hva han holder på med?

Dernest fordi den kan leses på mange plan, blant annet om forholdet mellom kvinner og menn. Det er hans fysiske overtak som gjør det mulig å holde henne fanget – og hva er nå dette med at menn så ofte vil eie sine kvinner? Dette er ekstremvarianten av å holde kvinner i hjemmet. Hva tenker han om sine handlinger, hvordan rasjonaliserer han dem, og hvilke knep bruker hun som kvinne for å utholde situasjonen og komme seg ut av den?

Men i kanskje enda større grad er det en bok om klasseforskjeller. Miranda er som sagt en pen pike fra overklassen, men tilhører venstresiden og har i utgangspunktet sympati for folk fra Fredericks klasse. Likevel greier hun ikke la være å irritere seg stort over det hun ser som middelklassens totale mangel på dannelse og god smak. Hun er i tillegg lynende intelligent, og hennes argumenter setter Frederick totalt ut av spill når de diskuterer det som skjer. Hans forsvar er å latterliggjøre all hennes kjærlighet til ”uforståelig” kunst, litteratur og musikk, og i stedet legge vekt på folkelig fornuft.

En bok med bare to hovedpersoner står og faller på skildringen av forholdet dem i mellom, og der står denne boken fjellstøtt. Dialogene deres, tankene de gjør seg om hverandre, handlingene – alt virker troverdig, og det som hender er til og med fullstendig uforutsigbart. Godt gjort i en bok med et så til de grader stramt plot.

Bokens tittel henspeiler på det faktum at Frederick er sommerfuglsamler, et symbol det ikke gjøres noe forsøk på å underspille. Miranda er en sommerfugl, fanget på glass, og slik er det også hun ser seg selv der nede i kjelleren. Og da er spørsmålet: Hva gjør samleren med sommerfuglen?

Reklamer

4 kommentarer om “Påskekrim

  1. Denne må definitivt sjekkes ut ja!
    Men har du lest «Korset» av Lars Molin? Det er en kriminalroman som også beveger seg på flere plan, men som kanskje mest av alt handler om hvordan gjøre sverige om til en politistat.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s