Kalypsoen er løs

karnevalomslag.jpg 

På 80-tallet fant noen lystige sjeler ut at det kunne være en idé å arrangere karneval i Oslo. Dessverre varte det ikke lenge før det hele havararte i flatfyll og bråk. Man behøver ikke si det var nødt til å skje, men det er lov å peke på at karnevalet – i de landene der de virkelig vet hvordan det skal feires – har lange tradisjoner med opphav i helt spesielle samfunnsforhold.

Ta nå for eksempel Trinidad, et land for en stor del befolket av etterkommere av afrikanske slaver. På den tiden da de franske aristokratene styrte øya, og bruk av trommer og religiøse skikker fra Afrika var blitt forbudt, blandet slavene den europeiske masketradisjonen med sang, dans og musikk. Etter hvert ble feiringen knyttet til den katolske markeringen av lent, de førti dagene før påske med faste – «carne vale» betyr «farvel til kjøttet».

I Brasil er samba karnevalmusikken – i Karibia er det kalypsoen, denne blandingen av vestafrikansk, fransk og spansk musikk, og Trinidad er øya der kalypsoen ble født. Nedtellingen til karnevalet begynner flere måneder i forveien, og det sies at den tiden øyboerne ikke feirer karneval, bruker de på å forberede det. Orkestre med godt over hundre musikere øver i gatene lenge før jul. Ny musikk blir valgt ut og arrangert. Vakre kostymer blir sydd, og Jab-Jab-ene, de blå djevlene, lager horn og masker de skal bære på sine malte kropper. Spenningen stiger fra dag til dag, før det hele braker løs klokken fire om morgenen to dager før askeonsdag.

Platen «Calypsonians, Steelpans and Blue Devils – Carnival in Trinidad» (Winter&Winter) er det noe av det nærmeste vi her i nord kan komme det å være med på karnevalet uten selv å være til stede. Kremen av kalypsomusikere er samlet, musikken blandes med lyder fra gatene, og vi er med på både forberedelsene til karnevalet og avsparket. Her er St. Augustine Senior Comprehensive Steel Orchestra, The St. James Tassa Drummers, Laventille Rhythm Section, og mange andre band hverken du eller jeg har hørt om før.

Innimellom alt dette får vi historiefortelling i tradisjonen fra de vestafrikanske griotene, fjorårets finale i karnevalkonkurransen kjeppekamp, og ikke minst utropere som annonserer en lang rekke av musikerne før de setter i gang.

«En fest av en plate» er en forferdelig anmelderklisjé, men det er faktisk akkurat dét denne platen er. Bokstavelig talt.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s