Radiodager

Jeg har et altfor romantisk syn på alt som har med Sentral-Europa å gjøre. Wien, Budapest, Praha, Krakow, Berlin, Ljubljana, Trieste, kafeer, kabareter, klezmer, tåke, tog, tysk, jødisk og slavisk. Gamle ting, gammmel musikk, og jeg var derfor dømt til å like Theo Bleckmann og Fumio Yasudas nye plate «Berlin: Songs of love and war,

«Words create worlds»

Dette postkortet fant jeg da jeg ryddet i går kveld. Det er ren reklame fra den engelskspråklige bokhandelen Anagram i Praha, men et godt eksempel på at reklame ikke nødvendigvis må være søppel. Jeg synes det er et godt bilde, bokstavelig talt, på hvordan en god fortelling vokser seg ut av boksidene mens du leser.

Påminnelse – og Lomheim på nytt

Egentlig visste jeg det fra før: Det er ikke smart å publisere ting i hui og hast. I aviser skal man heldigvis, ideelt sett, gå noen runder, mens det på en blogg spyles rett ut. Når den som skriver i tillegg har det travelt, så går det fort galt. Som i går: Sylfest Lomheim skrev

Sylfest Lomheim leser aviser

«Lite ante dei fire største avisene i landet – VG, Aftenposten, Dagbladet og Bergens Tidende – at Språkrådet hadde bestemt seg for å lesa korrektur på alt redaksjonelt stoff som avisene trykte fredag 26. oktober.» Slik åpner Sylfest Lomheim sin kronikk i dagens Aftenposten. Etter noen innledende betraktninger om hvor vanskelig det er å stave