Det var en gang et land langt mot nord. Dette landet het Sverige, og det var et svært rikt land. Da det nå stundet mot jul, lå det an til at de som bodde i Sverige skulle bruke mange, mange penger på julegaver og julemat.
Men det var noen som var uenige. De sendte et innlegg til en avis som het Dagens Nyheter om at julen handlet om mer enn bare å kjøpe. For mye handel kunne være skadelig for både sjelen, jordkloden og de fattige. Hva om folk i Sverige isteden lagde sine egne julegaver?
En organisasjon som het Svenskt Näringsliv likte dårlig å lese dette. Derfor rykket de inn en diger annonse i den samme avisen, der man kunne lese «Sagan om gumman som handlade för lite» – eventyret om den vesle kona som handlet for lite. Det handlet om ei kone som lot seg påvirke av propagandaen om ikke å handle så mye, og da gikk det dårlig. Den koselige kjøpmannen måtte stenge butikken sin og fikk ikke råd til hverken julegaver eller julemat. Enda verre gikk det for den fattige arbeideren på den andre siden av jorden, som mistet jobben; og den vesle kona, ja, hun fikk en kjempekjedelig jul. Slik kunne det gå om man sluttet å handle.
I Dagens Nyheter arbeidet journalisten Malin Ullgren. Hun syntes ikke noe særlig om eventyret til Svenskt Näringsliv. Derfor skrev hun sitt eget: «Sagan om gubben med råbiff i hakskägget» – eventyret om gubben med biff tartar i skjegget. Det handlet om en forening for rike menn (og noen kvinner) som var veldig glade i å eie ting. Og fra rare land importerte de billige produkter som de solgte med skyhøy avanse i Sverige. Dessverre fikk ikke de som lagde produktene spesielt mye.
I dette eventyret var det bare én ting de rike mennene var redde for: De kommuniststyrte kultursidene i avisene, som trykket artikler der det sto at det var urettferdig å bygge rikdom på andres fattigdom, og at ubegrenset konsum kanskje ikke var så bra for miljøet. Da de rike mennene leste dette, falt de ned på knærne og gråt så bittert som bare de kan gjøre som er urolige for at julehandelen skal lande på samme nivå som året før, og ikke sette nye, svimlende rekorder. Derfor gjorde de alt som sto i deres makt for å få folk til å kjøpe.
Snipp, snapp, snute. Ja, slik var Malins eventyr, og hvem vet: Kanskje diskuterer de fremdeles med eventyr i landet der i nord?
Thomas Reinertsen Berg 