Ting skjer på kjønnsfronten i Japan. Kvinner gir slipp på idealet om å være søte og går for en mer robust stil, mens mennene slanker seg og ønsker å bli tatt vare på av sine kvinner. I hvert fall om vi skal tro en artikkel i International Herald Tribune.
«Hun er mye sterkere enn meg, kan løfte tunge ting og drikke helt til morgengry. Jeg beundrer de trekkene hos henne, og føler meg beskyttet når hun er i nærheten,” sier 25 år gamle Junichi Shirakawa til IHT. Han er 182 centimeter høy og veier 57 kilo, men ønsker å gå ned til 55. Han arbeider i en klesbutikk. «Å være ordentlig tynn er viktig, ikke bare av mote- og arbeidsmessige grunner, men også fordi jenter ser ut til å like tynne gutter.”
Kjæresten hans er fem år eldre og veier mer enn ham. Han sier hun er sjefen i forholdet. «Jeg synes kvinner bør sitte i førersetet. Samfunnet og forhold fungerer best på den måten.” Hun er en av de mange kvinnene som de siste årene har begynt å trene det som kalles «boxercising” – en slags blanding av boksing og aerobics. Dagens japanske kvinner skal være sterke, robuste, fulle av energi, stolte av sine biceps og sin seksualitet.
Hva finner vi om vi leser japansk historie? Japan er preget av konfutsianisme. Den legger vekt på hierarkier, og der er kvinnen underordnet mannen. Samtidig var den japanske føydalismen aldri like kjip mot kvinnene som den europeiske. De kunne arve eiendom og posisjoner fra sine familier, og skulle være minst like modige som menn.
I moderne tid, mens mennene så og si har bodd på jobben, har kvinnene tatt seg av alt som har med hjemmeøkonomien å gjøre, inkludert husleie, renter og avdrag, utdanningsutgifter, sparing og innkjøp. Tidlig på 80-tallet overlot åtte av ti menn lønningsposen til kvinnen. Siden den gang har stadig flere kvinner strømmet ut i utdanning og arbeid.
I en undersøkelse fra 2002 ble japanske kvinner og menn bedt om å navngi noen karakteristikker de mente passet på de ulike kjønnene. Der viste det seg at menn ble forbundet med en sterk personlighet, lederegenskaper, vilje, evne til å tenke stort og det å inngi tillit. Kvinner ble sagt å være uskyldige, høflige, søte, oppmerksomme på andres behov, glad i barn og ha renslige vaner.
Men noe skjedde da 423 kvinner og menn skulle sortere seg selv etter disse karakteristikkene. Da ble 16 prosent av kvinnene og mennene maskuline, og 14 prosent av mennene og 12 prosent av kvinnene feminine. Resten, altså 72 prosent av kvinnene og 70 prosent av mennene, havnet i kategoriene udifferensierte eller androgyne. Japanerne har stereotypiske forestillinger om kjønnene, men lever tydeligvis ikke opp til dem.
«Japan er preget av konfutsianisme», skriver du.
Japan er preget av confusion, sier jeg. Det er et av de aller rareste samfunnene jeg har besøkt. En totalkrasj mellom modernitet og eldgammel tradisjon. Verdens nest mektigste økonomi har en selvpålagt bukke-og-skrape-plikt for seg selv og verden for øvrig, liksom. Kjekt å være gaijin der, de gjør alt for å gjøre deg til lags, men slett ikke sikkert det er like kjekt å være innfødt alltid.
Japan står definitivt øverst på ønskelisten over land jeg ønsker å besøke. Jeg må bare få noen til å betale tur og opphold for meg … Men stemmer det ikke at vestlige kan risikere å oppleve rasisme der? I hvert fall oss menn, som er lange, hårete, og lukter svette?
Japantur!
Og ellers- Japan har fremdeles sinnsykt strenge kjønnsroller på mye, selv om det er en ny trend med femimenn om dagen.
Japanske kvinner skal gjøre alt husarbeide etc.
Men de er fremdeles landet med massasjedoen, oksygenbaren, legaliseringen av magic mushroom og kawaii!
Du vil alltid være den fremmede som er der for å voldta døtrene deres, men de er farlig høflige, så det er ikke noe problem 😀
Tviler ikke på at Japan fremdeles er konservativt på mye, Virrvarr. Slike trendreportasjer skal man ta med en spade salt. Jeg er sikker på at denne trenden vil virke like eksotisk på mange japanere som på oss.
En dag skal jeg for øvrig få en venn av meg til å skrive ned sine opplevelser med et japansk toalett – det er hysterisk, og skrekkelig pinlig 🙂