Kvinnelig og mannlig

I en avis jeg arbeidet i tidligere, oppsto det en diskusjon mellom redaktøren og den kvinnelige deskeren.

Om du nå har sett for deg at redaktøren er en mann, så har du helt rett, og diskusjonen gikk nettopp på bruken av betegnelsen ”kvinnelig”. For ham var det et poeng å bruke betegnelsen når det var snakk om advokater, leger, direktører, og andre folk i en ledende stilling som samtidig var kvinner. Fra hans side var det godt ment, en måte å fremheve kvinner på. Deskeren var fundamentalt uenig. Hun mente at det i stedet var en måte å signalisere at dette var noe som avvek fra normalen.

I dagens Aftenposten skriver Helene Uri om det samme fenomenet. Hun åpner med å sitere fra et leserbrev i samme avis i forrige uke, et leserbrev så drøyt at jeg i det lengste trodde det var en spøk. Religionshistoriker Geir Levi Nilsen skrev nedsettende om både Valla og Yssen, at det i deres kjølvann åpenbarte seg en hel haug av sutrende gråtekoner, og avsluttet med å håpe at vår forsvarsminister ikke ville springe gråtende inn på kontoret sitt om Norge ble invadert av en fremmed makt. Religionshistorikeren burde for øvrig vite at gråtekoner er kvinner som gråter ved en begravelse, og at de ofte blir hyret inn og betalt for å gråte på kommando. Men nok om det.

Helene Uri har en forstemmende lang liste med eksempler. Særlig går det ut over Aftenposten selv, som i en artikkel om potensielle sjefskandidater for Nationaltheatret spurte: ”Hva sier du til en kvinne som sjef denne gangen?” De hadde åpenbart glemt at Ellen Horn var sjef før Eirik Stubø ble det. Uri tror en slik vinkling bidrar til en eksotisering av kvinner som teatersjefer, og det har hun selvfølgelig helt rett i.

Hva med Uri selv? Er hun en forfatter? ”Jeg er en kvinnelig forfatter, en subkategori av hovedkategorien.” Hun skriver at ordstrengen ”kvinnelig forfatter” får 11 000 treff på nettet, mens ”mannlig forfatter” bare får 900. ”Kvinnelige leger” får nesten 15 000 treff, mens ”mannlige leger” får fattige 641. Uri kvier seg heller ikke for å sparke sin gode venn Per Egil Hegge på skinnleggen: I en av sine språkspalter omtalte han konsekvent en lege som ”han”, mens sekretæren var ”hun”.

Jeg håper dette bare er en generasjonsgreie. I mitt eksempel ovenfor kunne redaktøren vært faren til deskeren. Da jeg gikk på videregående, brukte jeg ordet ”vitenskapskvinner” i en stil, og fikk røde streker av den mannlige norsklæreren. Jeg spurte om hvorfor, og fikk vite at ”vitenskapsmenn” var et vanligere ord. Men oj, da tente alle jentene, og jeg ble dagens helt. Siden da har jeg forstått at det lønner seg, om ikke av andre grunner, å være en mannlig feminist. Oj-sann… Jeg mener: Siden da har jeg skjønt at det lønner seg å være feminist.

Advertisements

5 kommentarer om “Kvinnelig og mannlig

  1. Hihi.

    «Generalen og hennes mann» er jo en klassiker. Folk tror de hører feil, rett og slett.

    Jeg håper det er en generasjonsgreie. Kvinnelig lærer og kvinnelig lege blir mindre vanlige, så langt jeg vet.

    Dette er språkliggjøringen av mannen som normal og kvinnen som noe ekstraordinært, med mannen som generell og kvinnen som partikulær. I tillegg at det blir en måte å kjønne enkelte yrkesgrupper på.

  2. Bra at noen skriver om dette, det er så viktig! Har korrigert folk på jobb noen ganger når de sier styreformann – det heter styreleder nå!

    Kanskje er det som du sier at det er et generasjonsfenomen, jeg håper det, men samtidig tror jeg vi må holde på bevisstheten og poengteringen rundt det også.

  3. Hva vet Helene Uri om språk og sånn, egentlig? 😉

    Kjønning av yrkesroller er en klassiker som jeg håper vi klarer å begrave i vår generasjon, Thomas. Men jeg er faen ikke helt sikker.

    De konforme kreftene rundt oss er skremmende kraftige, viser det seg. Heldigvis er FrP sin «formann»-titulering av Siv Jensen antakelig en ekstrem anakronisme som (kanskje) dør i løpet av hennes lederperiode, men det er mange kjønnsrollevektede yrkestitler som vil leve videre i skremmende mange år.

    «Kvinnelig» og «mannlig» bør brukes ekstremt sjelden, og da kun der det er vesentlig og bortimot overraskende at yrkesinnehaveren har motsatt kjønn av det som er vanlig. Jeg syns det er greit med f.eks. «mannlig jordmor» eller «kvinnelig tyrefekter», mens advokater, leger og lærere må få bli kjønnsløse inntil man møter dem personlig.

    Kudos også til deg for den lille epistlen fra klasserommet. At det lønner seg å være feminist enten du er kvinne eller mann framstår jo helt tydelig når vi for eksempel leser at feminister har best sex. 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s