Fjæra som ble til fem døde høns

I gårsdagens Dagbladet fikk vi et prakteksemplar av fjæra som ble til fem høns. Men først litt forvirring: På førstesiden skriver avisen at Ingrid Schulerud er «Lei av motetyranniet”. Greit nok. Men så, inni avisen, har ting forandret seg. Her er det slik at Schulerud «Mener mote kan bli et sosialt tyranni”.

Da er det jeg lurer på om vi har et tyranni eller ikke. Inni avisen frykter hun at vi kan få et tyranni, mens hun på førstesiden allerede er lei av det. Så hva er det egentlig hun mener? Vi må lese artikkelen. Der sier hun: «Det var en gang alle skulle ha Armani-bukser også. Det blir et slags sosialt tyranni.”

Det er moro å se hvordan deskingen av en artikkel fungerer. Det som i intervjuet var en bagatell, en bisetning fra Schulerud, blir plukket opp av de som redigerer saken. Se her har vi ordet «tyranni” – skikkelig bra, det bruker vi. Sterkt ord. Få det opp i overskriften. Så blir det bestemt at saken skal på forsiden. Ny runde. Hold fast i ordet «tyranni”. Men det er kanskje litt kjedelig at hun bare frykter tyranni? Sier hun ikke at vi allerede har det? Og at hun er lei av det?

Her skal det ikke grinebites. Artikkelen som helhet gir dekning for at Schulerud er lei av at alle skal ha det samme. Det morsomme er bare å se hvordan en bisetning, en tankeløs bruk av det egentlig ganske sterke ordet «tyranni”, slåss seg opp og frem til førstesiden i en av landets største aviser.

Det var H.C. Andersen som ga oss uttrykket «en lille Fjeder kan nok blive til fem Høns.” Han brukte det i eventyret «Det er ganske vist!” fra 1852. Også der ser vi at en slentrende bisetning kan bli rystende nyheter.

Ei lita høne klør seg med nebbet, og mister en fjær. «‘Der gik den!’ sagde hun, ‘jo mere jeg piller mig, desdeiligere bliver jeg nok!’” En av de andre hønene tolker dette dit hen at hun vil plukke av seg fjørene for å se godt ut for hanen, og lar seg opprøre av dette. Historien går videre til uglene, duene og nabohønsegården, og for hver gang blir historien verre og verre. Til slutt heter det at fem høns har plukket fjærene av seg for å vise hvem som var blitt magrest av kjærlighetssorg, og at de så hakket hverandre til blods og falt døde om.

Litt det samme som skjer fra ledd til ledd i et avishus.