«Velferdsstaten er ikke en sosialdemokratisk oppfinnelse. Høyre har lang historie med å bygge ut gode velferdsordninger. Allerede i 1923 innførte vi alderstrygden,» sier Erna Solberg i dagens Klassekampen.
Det var det, da. Store norske leksikon skriver: «I 1923 kom det så langt at en lov ble vedtatt, men den ble ikke satt i verk under henvisning til de økonomiske nedgangstider. Først i 1936 ble en statlig alderstrygd vedtatt, og også satt ut i livet.»
I 1936 satt Arbeiderpartiet i regjering for første gang (om du ser bort fra de to ukene til Hornsrud-regjeringen i 1928).
Høyre vedtok altså en lov de lot være å iverksette av økonomiske hensyn. Arbeiderpartiet hadde et annet syn på økonomi. De mente at en alderspensjon ville føre til forbruksvekst, i og med at folk fikk mer å rutte med, noe som igjen ville bidra til et økonomisk oppsving for Norge som helhet. Dermed fremsto ikke innføringen av alderstrygd som et like stort løft som det hadde gjort for Høyre. Et annet argument for alderstrygd var at det ville øke befolkningsveksten. Hvordan? Jo, når eldre ble økonomisk forsørget av staten, falt ikke byrden på barna deres, som dermed kunne få egne barn.
